Hva vil det si å være lærling?

En lærling kombinerer arbeid og utdanning i en godkjent lærebedrift. I stedet for å sitte i et klasserom hele dagen, lærer man et yrke gjennom praktisk arbeid, veiledning og oppgaver som ligner det man skal gjøre som ferdig utdannet fagarbeider. Læretiden avsluttes med en fag- eller svenneprøve som gir fagbrev, og markerer overgangen til et selvstendig yrkesliv.

Å velge en yrkesfaglig vei som lærling passer for mange som ønsker å komme seg raskt ut i arbeid, få lønn under utdanning og oppleve mestring i praktiske oppgaver. For samfunnet gir ordningen flere fagarbeidere innen viktige områder som helse, oppvekst, bygg, tekniske fag og administrasjon.

Hverdagen som lærling i en bedrift

Hverdagen for en lærling ligner mye på hverdagen til andre ansatte i bedriften. Man følger arbeidsplan, møter til avtalt tid, samarbeider med kolleger og tar ansvar for egne arbeidsoppgaver. Forskjellen er at lærlingen samtidig får systematisk opplæring etter en læreplan.

I starten av læretiden ligger tyngden på opplæring. Lærlingen får ofte en egen veileder eller instruktør som viser hvordan oppgavene skal gjøres, følger opp fremgangen og sørger for at arbeidsoppgavene matcher kompetansemålene i faget. Etter hvert som lærlingen blir tryggere, øker ansvaret og mengden oppgaver som skaper verdi for arbeidsplassen.

Læretiden varer som oftest to år. Et vanlig løp er kjent som 2+2-modellen: to år på videregående skole og to år i bedrift. I læretiden vil omtrent ett år regnes som opplæring og ett år som verdiskaping. Lønnen øker gjerne trinnvis i løpet av perioden, i takt med at lærlingen bidrar mer til produksjon og tjenesteyting i virksomheten.

Som lærling har man både rettigheter og plikter. Man har krav på opplæring i tråd med læreplanen, jevnlige vurderinger og en trygg arbeidsplass. Samtidig har man plikt til å møte presis, følge arbeidsreglement, bruke verneutstyr og bidra positivt til arbeidsmiljøet. I praksis forventes det samme profesjonalitet som hos andre ansatte, kombinert med vilje til å lære.

En god lærebedrift legger til rette for varierte arbeidsoppgaver, veiledning og tid til å øve. Lærlingen skal ikke stå alene i krevende situasjoner, men gradvis trenes opp til å håndtere dem selv. Et godt samarbeid mellom skole, opplæringskontor og lærebedrift gjør overgang fra skole til arbeidsliv tryggere og mer forutsigbar.

Fra skoleelev til fagarbeider

Overgangen fra elev til arbeidstaker kan oppleves stor. På skolen er dagene ofte styrt av lærere, timeplaner og prøver. I arbeidslivet forventes mer selvstendighet. Man må ta initiativ, spørre når man lurer på noe og tåle at ikke alt går perfekt med en gang.

En lærling får likevel en mykere overgang enn mange andre unge arbeidstakere. Det ligger i ordningen at lærlingen skal få tid til å feile, øve og vokse faglig. Underveis i læreløpet gjennomføres vurderingssamtaler der lærlingen og veileder snakker om hva som fungerer bra, og hva som bør forbedres. Slik blir utviklingen mer målrettet.

Til slutt gjennomføres fagprøven. Denne prøven er en praktisk og skriftlig vurdering av lærlingens kompetanse. Oppgavene er laget for å speile vanlige arbeidsoppgaver i faget. Under fagprøven må lærlingen planlegge, utføre, vurdere og dokumentere arbeidet sitt. Når prøven er bestått, gir fagbrevet et tydelig bevis på yrkeskompetanse, som ofte gjør det lettere å få fast jobb eller gå videre til mer utdanning.

Veien stopper ikke med fagbrevet. Mange fagarbeidere tar videreutdanning, mesterbrev eller påbygg til generell studiekompetanse. Læretiden kan derfor ses som et første steg i en lengre yrkeskarriere, ikke en endestasjon.

Hvordan finne riktig læreplass?

Å finne riktig læreplass handler både om å velge et fag og å finne en bedrift som gir god opplæring. Mange starter med å undersøke hvilke fag som finnes i regionen, hvilke muligheter som finnes i offentlig sektor og hvilke bedrifter som har behov for lærlinger.

For mange er det lurt å ta kontakt med et opplæringskontor. Et opplæringskontor samler flere lærebedrifter, hjelper til med søknader, gir informasjon om krav og følger opp lærlingene gjennom læretiden. De kan også veilede om hvilken vei som passer best for den enkelte, basert på interesser, skolebakgrunn og arbeidsmuligheter.

Søknadsprosessen kan variere, men består ofte av:

– å fylle ut et søknadsskjema
– å legge ved vitnemål og eventuelle attester
– å beskrive hvorfor man ønsker faget
– å møte til intervju hos bedrift eller opplæringskontor

En tydelig og konkret søknad gjør det enklere for bedrifter å vurdere om søkeren passer inn. Erfaring fra praksisperioder på videregående eller deltidsjobb teller positivt, fordi det viser arbeidsvilje og kjennskap til arbeidslivet.

I Finnmark har mange god erfaring med å bruke Opplæringskontoret for offentlig sektor Finnmark. De samarbeider med kommuner og offentlige virksomheter, og hjelper unge inn i fag som helsearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, kontor- og administrasjonsfaget og flere andre. For den som vurderer en karriere i offentlig sektor i nord, kan ok-finnmark.no være et godt sted å starte informasjonsinnhentingen.