Helsefagarbeider-fagbrev: Slik lykkes du med utdanningen som voksen

Å ta fagbrev som helsefagarbeider gir trygg kompetanse, flere jobbmuligheter og ofte høyere lønn. Mange voksne vurderer utdanningen fordi de allerede jobber i omsorg og ønsker formell kompetanse, mens andre ønsker et karriereskifte inn i helse. Veien fram kan virke uoversiktlig, med begreper som praksiskandidat, lærling, teorieksamen og fagprøve. Denne artikkelen forklarer kort og konkret hva fagbrevet innebærer, hvilke veier som finnes, og hva som skal til for å lykkes særlig for deg som kombinerer utdanning med jobb og familieliv.

Hva vil det si å ha fagbrev som helsefagarbeider?

En helsefagarbeider jobber med grunnleggende pleie, omsorg og praktisk bistand til mennesker i ulike livssituasjoner.

Med helsefagarbeider fagbrev kan man for eksempel jobbe i:
– sykehjem
– hjemmetjeneste
– bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelser
– sykehus og andre institusjoner

Helsefagarbeideren er tett på mennesker i hverdagen. Arbeidet handler om å skape trygghet, verdighet og mestring, samtidig som man følger faglige krav og rutiner.

For å få fagbrev må man:
1. bestå en teoretisk eksamen (ofte som privatist)
2. bestå en praktisk fagprøve vurdert av sensorer

Teorien bygger på læreplanene i helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2.

Disse fagene handler blant annet om:
– helsefremmende arbeid (for eksempel kosthold, aktivitet, forebygging)
– kommunikasjon og samhandling (samtaler, samarbeid i team, pårørendekontakt)
– yrkesliv og etikk (lover, regler, taushetsplikt, profesjonell rolle)

Ulike veier til fagbrev som helsefagarbeider

Det finnes flere veier fram til samme mål. Hvilken som passer best, avhenger ofte av alder, arbeidserfaring og tidligere skolegang.

Kort oversikt:
– lærlingordningen (vanlig videregående løp)
– praksiskandidatordningen (for voksne med lang erfaring)
– kombinasjonsløsninger, ofte for voksne som mangler noe praksis eller teori

Lærlingordningen er mest vanlig for ungdom. Typisk løp er:
1. helse- og oppvekstfag vg1
2. helsearbeiderfag vg2
3. to år som lærling i bedrift
4. teoretisk del og praktisk fagprøve

For voksne er praksiskandidatordningen ofte aktuell. Da kreves:
– minst fem års relevant praksis før man kan ta den praktiske fagprøven
– bestått teoretisk del, vanligvis som privatisteksamen i fylket man bor i

En viktig detalj mange ikke vet: Man kan ta teorieksamen uten å ha praksis på plass. Kravet om dokumentert erfaring gjelder først når man skal melde seg opp til den praktiske fagprøven. For mange blir fagbrevet et tydelig bevis på kunnskapen de allerede har, kombinert med ny innsikt. Det kan åpne dører for mer ansvar, mer varierte arbeidsoppgaver og videre utdanning senere, for eksempel fagskole eller spesialisering innen ulike helseområder.

For deg som ønsker en strukturert og fleksibel vei mot fagbrev, kan et nettbasert kurs i digitalt klasserom være en god løsning. Kompetansesenter og bedriftshjelp har utviklet slike opplegg spesielt rettet mot voksne i jobb som vil fullføre fagbrev som helsefagarbeider på en gjennomførbar og trygg måte. Les mer hos kompetansesenter-bedriftshjelp.com.